De tar feil, de som hevder at Iran er ute etter atomvåpen. Iranske styresmakter forbyr den slags våpen. Ayatollah Khamenei som er Irans øverste leder, har utstedt en fatwa, en religiøs lovtolkning, som sier at å produsere, lagre og bruke atomvåpen er forbudt under islam. Denne fatwa ble sitert som en offisiell erklæring fra den iranske regjering til det Internasjonale Atomenergibyrået (IAEA) i august 2005. Den er senere gjentatt av andre representanter for det iranske styret, blant dem også president Ahmadinejad.
Men kan vi stole på den slags utsagn? Vi kan vise til et tidligere eksempel, fra den gang Irak under Saddam Hussein, førte krig mot Iran. I frustrasjon over å bli drevet tilbake i krigen, grep Saddam Hussein til giftgass som våpen. Bagdads angrep med giftgass mot Iran var blant de mest omfattende bruk av kjemiske våpen siden første verdenskrig.
Kombinasjonen av irakiske masseødeleggelsesvåpen og amerikansk etterretning, som ble brukt i Iraks kjemisk krigføring, bidro til å vende krigslykken i Bagdads favør.
Hvordan skulle Iran svare? Irans daværende leder, Ayatollah Khomeini kom under sterkt press for at også Iran skulle bruke slike våpen. Men Khomeini avviste dette, som han anså i strid med islam, selv under en ”hellig krig”. (The Independent, 2. august 1988.)
Det samme syn målbæres i dag av Ayatollah Khamenei. Atomvåpen og liknende masseødeleggelsesvåpen tillates ikke i islam. De skal verken produseres, lagres eller brukes.
Men hvorfor presset mot Iran, fra USA og andre stater, som vil nekte landet å anrike uran? Kanskje har Iran rett! Stormakter med USA i spissen, vil hindre at Iran blir en regional makt, sterk og selvstendig, og med en velutviklet teknologi der det også anrikes uran. Dette blir truende for dem! Iran utfordrer de hegemonistiske tendensene til slike stater, særlig USA, som har omfattende interesser i regionen.
Iran er et stolt land! De har historiske erfaringer med vestlige stormakter som vil diktere og undertvinge dem. På 1950-tallet ønsket Mossadegh, iransk statsminister, at Iran selv skulle ha kontroll med egen olje. Men USA og England motsatte seg dette, og CIA gjennomførte et kupp i landet som sikret utenlandske oljeselskaper fortsatt kontroll. USA og England opptrådte den gangen med den samme selvrettferdigelse, sier iranere, som når de i dag nekter landet kjernefysisk kunnskap.
Og før det, da jernbanen var nøkkel til økonomisk vekst, satte England og Russland seg mot at det skulle bygges en trans-iransk jernbane, som kunne utfordre deres imperiale interesser.
Gjelder noe tilsvarende i dag? Skal Iran nå nektes kjernefysisk teknologi og kunnskap, slik de tidligere ble nektet jernbaner og olje? Mange iranere ser det slik. Irans rett til å utvikle kjernekraft er blitt et nasjonalt spørsmål, som har støtte blant nesten alle iranere.
Men atomvåpen? Iranske ledere har forbudt dem! Og dessuten er de ikke praktiske, vil mange si, for om Iran skulle sende en atombombe mot for eksempel Israel, ville Iran i samme øyeblikk bli rammet av hundre selv, fra både USA og Israel. Vi gjør galt i så blindt å avvise, at Iran i dette spørsmålet kan ha rett.
