Vi hører og ser bilder fra Gaza, om tragedien som utspiller seg der. De fleste må berøres i sin sjel, av Israels overgrep. Men de finner ingen vei å gå, i uttrykk for berettiget kritikk.
Skjønt det dreier seg ikke lenger om kritikk! Verbale protester mot Israels framferd – som må bli avvisning av Israels karakter! – fins i alle aviser. Politikere uttrykker skepsis. Men deretter stopper det. Vår motstand kommer ikke lenger. Kritikken eller fordømmelsen, stanses før den blir farlig. Tilbake er fortvilelsen.
En demonstrasjon samler noen hundre på gaten. Boikott er dødfødt tiltak, for motstanden er for sterk – fra Israels ideologiske venner, i media, politikk og handel. Se hvordan det gikk i England, med en akademisk boikott, som strandet i møte med sionist-etablisementet, og dem som er knyttet til det.
Ja, unnskyld at jeg navnga sionisme! Det er et ord som ikke skal brukes, i hvert fall ikke i dannete debatter. I mediene er man redd det ordet, som kaster lys over Israels karakter.
I andre land er det et nyttig begrep, til beskrivelse av virkeligheten. Men ordet – med tilhørende forståelse – er for mange en trussel, som kan bringe debatten på nye veier; ikke lenger om overgrep ved okkupasjonen, noe ?alle? kan være enig i, men over på grunnleggende spørsmål, om den israelske statens ?rett? til eksistens.
Det blir ingen fred i Palestina ? la oss gjenta det! ? før sionisme er diskutert og blottlagt, Israels historie erkjent og reversert, og den israelske statens karakter eksponert og avvist. Men hvordan skal vi komme dit? Må palestinerne alene føre kampen?
De skal sultes, i Gaza, til underdanighet! En ledende representant i Israel uttrykte det nylig slik: ?La oss nå få se hvordan Hamas (Gazas folkevalgte styre, min anm.) vil kunne brødfø sine barn!?
Utsulting av barn er blitt et middel, for å nå politiske mål! Og fra ?det internsjonale samfunn?, som det kalles, høres bare bleke protester, med norske myndigheter inkludert.
Vi er tilbake med noen hundre i gaten – sjarmerende og harmløst, kan man si, for dem som styrer politikken.
Men vårt standpunkt skal i hvert fall være klart: Israel er en illegitim stat, en settlerstat, på det palestinske folkets jord! Ingen anerkjenning av den staten! Øst-Tyskland raknet og ble borte, og Sovjet-staten likeså. Noe liknende hendte med Sør-Afrika. Slik skal Israel også forsvinne, i historiens forløp.
