Spørsmål:
Jeg er gift med en mann som jeg tror kan være sammen med andre kvinner. Meg er han ofte sint på, kjefter og sier alt er min skyld. Jeg kan ikke stole på han. Men samtidig håper jeg at han vil ta til fornuft. Og setter min lit til Gud. Dette er jo ikke særlig muslimsk av han. Og han sier det selv også at han er en dårlig mann. Men det er liksom hans unnskyldning. Skulle ønske en imam eller noen kunne snakke han til fornuft, men det hjelper nok ikke.
Han sier ting i sinne som han etterpå forandrer på. De ordene sitter fast i mitt hodet. Jeg forstår bare ikke hvordan han kan oppføre seg slikt. Eier han ikke skam. Men virker som han prøver legge skylden på meg og at det er jeg som er ekstrem. Jeg fant en melding på telefonen hans fra en annen jente med noen intime ord. Han eksploderte av sinne og sa han ville separeres. Og sa han forstod min reaksjon og at han var dårlig mann osv.
Jeg sliter veldig og er også redd for i fremtiden hvis han vil ta barna til sitt hjemland osv. Jeg stoler ikke lenger på han og det sliter meg i stykker. Jeg er helt rådløs og vet ikke mer hva jeg skal gjøre. Barna bekymrer meg mest. Han har alltid prioritert seg selv.
Svar:
Hei
Takk for mail.
Jeg forstår at du har det vanskelig. Mannen din gjør mange feil. Det høres ikke ut til at han lever noe godt eller riktig liv. Og det går ut over deg, og kanskje barna dine.
Men kan han forbedre seg? Jeg er ikke sikker på det. Kanskje viser han hvem han egentlig er? Noe av dette som ligger i hans “sjel”, og vi kan si det slik?
Koranen og islam sier at man skal respektere sin kone. Man skal lytte til henne og ta henne på alvor, og slett ikke bli “sint” og krangle. Og helt forbudt er det selvsagt å være sammen med andre kvinner når en er gift! Man skal være trofast mot sin kone.
Jeg tror at din mann har flere uriktige holdninger. Det høres ikke ut til at han virkelig respekterer deg, lytter til deg og vil være en god mann. Han synes å være mye opptatt av seg selv.
Hva er best for deg da? Og hva er best for barna dine? Du må ta hensyn til deg selv, og ha respekt for deg selv. Ingen har lov til å “tråkke” på deg! Du må stille noen krav til mannen din.
Og om han ikke vil følge de kravene, ta hensyn til deg og respektere deg og tenke mindre på seg selv, så er han en undertrykker. Man skal ikke godta undertrykking. Da må du vurdere om det ikke er best for deg og for barna, at du og mannen din skiller lag.
Kan hende blir det til slutt best. Om han ikke fyller noen krav du stiller til ham. Du må vise for ham at du mener alvor.
Da må du være sterk, vite at dette kan du klare! Man må leve litt høyrest i livet.
Og Gud skal hjelpe deg.
Mvh
Red
P.S. Jeg er redd for at han kanskje tar barna med til hjemlandet! Jeg synes du bør snakke med en advokat for å få flere råd der.
