Når det gjelder Palestina, kan det være tid for klar tale. Dette er noen aktuelle tema:
Kampens omfang: Palestina-spørsmålet er den største katastrofe som har rammet folk i regionen, i moderne tid, og er resultat av kolonialistisk politikk. Det er et åpent sår som er påført alle folk i området, og spesielt det palestinske folket.
Palestinernes lidelser: Hundretusener av palestinere er drevet ut fra sitt fedreland i en smerte som vanskelig kan beskrives. De er blitt massakrert og undertrykt i mer enn 60 år.
Lærdom i kampen: Et håpløst og bedragersk spill har pågått av forhandlinger med okkupanten, og med normer fra imperialistiske makter. Det er blindvei i kampen.
Kampens ansikt: En ny generasjon har vokst opp og blitt ledende i kampen. De representerer jihad-grupper, i Palestina, Libanon og andre steder. Mange av dem søker martyriet. De står for en ny kraft som har satt Palestina, og regionen tilbake på verdenskartet.
Kampens karakter: Det palestinske folket står midt i en strid som gjerne kan kaller jihad. Kampen er ikke begrenset til Palestina, men er fremste del i en bredere front av folk i hele regionen.
Kampens metoder: Martyr-operasjoner er tillatt. Humane bomber mot sionistiske okkupanter er legitim motstand, og effektivt forsvar mot det settler-prosjektet.
Framgang i kampen: Sionistens planer om et land mellom Eufrat og Nilen er blitt redusert til drøm om trygghet bak en mur i Palestina. Det er første skritt.
Kampens mål: Det må gis anledning for alle genuine palestinere – muslimer, kristne og jøder, som nå bor i Palestina, eller lever i utlendighet, til å delta i et valg for å velge politisk system og representative ledere. Èn-statsløsning, og ikke to-statsløsning, er målet.
Ikke genuine palestinere: Sionistiske settlere som ikke tilpasser seg målet, må få deres stilling vurdert. De europeiske stater som sto bak det sionistiske prosjektet, og kanskje med skyldfølelse mot jøder, bør finne et egnet sted for dem, i sine egne land, eller legge forhold til rette for dem, så de kan vende tilbake til de land de kom fra, og leve der som sine forfedre.
Europas rolle: De vestlige land som innrømmer å ha drept millioner av jøder, og som har hjulpet fram det sionistiske prosjektet, for å gjøre godt det gale de har gjort, må spørre seg hvorfor disse massedrap skal rettferdiggjøre okkupasjonen av palestinsk land, med grenseløs undertrykking av palestinerne, ødeleggelse av byer og landsbyer og av palestinsk mark. Hvorfor skal palestinerne betale med herjing og kuler? Og ved at landet deres blir tatt? Skal de sitte der oppe, disse europeiske makter, og vaske sine hender, og palestinerne få spillvann?
Det har pågått i mer enn 60 år.
Palestina er krysningspunkt mellom rett og galt, og vi må tro at det gode seirer! Vi må arbeide for at Palestina skal bli fritt.
