Det har vært årsdag for den israelske staten. Mange har feiret dagen. Men glemt et vesentlig faktum, nemlig at hundretusener av palestinere måtte vekk for at Israel skulle bli til.
La oss minne om det.
Vi gjør det ved en reise mellom Jerusalem og Tel Aviv. Det er i hjertet av Israel, en strekning på rundt 4 mil.
Først kjører vi ut Jaffa-gata. Vi er i Vest-Jerusalem, som sionistiske jøder okkuperte i 1948.
Mange av husene du ser, tilhører palestinere som ble drevet vekk da Vest-Jerusalem ble okkupert. Nå er de overtatt av israelske jøder.
Vi passerer Mevasseret Ziyyon, en’ jødisk’ forstad til Jerusalem. Den er bygd over Kolonia, en palestinsk landsby som ble ødelagt av sionistiske jødiske styrker i 1948. Palestinerne ble flyktninger.
Veien har tatt av til Qiryat Ha Yovel, et israelsk område på ruinene av den palestinske landsbyen Matsmil.
Den går videre til det jødiske Manahat, reist over den palestinske landsbyen Malkah.
Et stykke bortenfor vil du passere det Ora, bygd på den ødelagte palestinske landsbyen Jora.
I sør ser du nå åsene rundt kibbutzen Zova. Der lå en palestinsk landsby ved samme navn.
Til venstre er Ein Rafa, der det tidligere var en palestinsk landsby som ble ødelagt av jødiske, sionistiske styrker i 1948.
Abu Gosh, på åsryggen til høyre, er en palestinsk landsby som fortsatt eksisterer. Men jord er tatt over av Qiiat Anavim, en kibbutz like ved.
Videre mot sør ligger det jødiske Shoresh, en bosetting på palestinernes Saris.
Og mot sørvest Bet Meir, en jødisk, sionistisk bosetting på det palestinske Beit Mahsir.
Veien tar av til Bet Shemesh, en bosetting på landsbyen Ein Shams.
Lenger sør ligger kibbutzen Zora, reist på palestinernes landsby Zahrah.
Og videre det ‘jødiske’ Harel, på den palestinske landsbyen Giza.
Vi kjører forbi Latrun, der det tidligere lå tre palestinske landsbyer: Beit Nuba, Yalu og Emwas. De ble ødelagt av jødiske, sionistiske styrker i 1967. I deres sted er reist kibbutzen Mevo Heron, og den velkjente Kanada-park.
Til høyre ser du det ‘jødiske’ Shaalvin, reist på den palestinske landsbyen Saalbit.
Deretter får du øye på Ramleh. Det er en gammel palestinsk by. Den ble okkupert av jødiske, sionistiske styrker i 1948, og palestinerne ble fordrevet. Jødiske innvandrere fra Jemen, Irak, Nord-Afrika og Europa flyttet inn i de tomme husene.
Så passerer du det jødiske Zafria, som ble bygd på den palestinske landsbyen Safaria.
Og videre den ‘jødiske’ bosettingen Bet Dayan, bygd på palestinernes Beit Dagen.
Ved innkjøringen til Tel Aviv ligger Azor, en jødisk, sionistisk bosetting på ruinene til palestinernes landsby Yazur.
Og dette var i korthet vår reise.
Vi kunne valgt en annen vei, den østover fra Jerusalem til Har Homa, det sionistiske, jødiske navnet på palestinernes Abu Ghneim. Jorden blir tatt av Israel.
Eller reis hvor du vil rundt Jerusalem, der store områder innlemmes i Israel. Nylig vedtok den israelske regjeringen å utvide Jerusalems landområder med 50%, og legge alt under israelsk kontroll.
Og da spør du kanskje, ved dette jubileet, om det er mye å feire?
Jødisk, sionistisk kolonisering av palestinsk jord. Og etnisk rensning, fordriving av palestinerne. For at landet skal tas over av sonistiske jøder.
For slik er Israels historie, på det hviler Israels eksistens.
Noe Vesten, med sin dårlige samvittighet mot jødene, så gjerne vil overse. I velvillighet mot jødisk-nasjonalistiske ønsker. Men på bekostning av rettferdighet og anstendighet mot Palestinas arabisk-muslimske (og kristne) befolkning.
Slik er det skapt en vedvarende strid, som vil gå langt inn i de neste årtier.