Islam er enestående sammenliknet med andre trosoppfatninger, ved at tidligere åpenbaringer er godtatt og respektert.
Moses, Aron, David og Salomo (fred med dem) var alle profeter fra Gud. Jesus (fred med ham) var profet. Også andre religiøse personligheter har vært profeter.
Koranen sier:
“Vi har sendt profeter før deg (Muhammad). Om noen har Vi fortalt deres historie, mens Vi lot det være for andre. Ingen profet kom med et tegn uten at Gud ville det.” (40, 78)
Islam lærer at alle folk og samfunn en gang har mottatt et sendebud fra Gud, som ga retningslinjer for et rettskaffent liv (10, 47).
De som en gang har fått en åpenbaring, og likevel ikke er muslimer, skal godtas og respekteres.
Og mer enn det. Tilhengere av andre religiøse oppfatninger som tror på Gud og Den siste dagen og gjør det som er rett,kan komme til Paradis.
Koranen understreker flere steder denne siden ved Islam, som inkluderer, og ikke utestenger, andre. Dette skiller Islam fra mange andre religiøse oppfatninger, som hevder at bare de som tror på denne religionen kommer til Paradis, mens andre går til Helvete.
Islam har et videre syn. Folk kan ha fått et budskap, og feiltolket eller endret på dette, som at profeten selv er blitt gjenstand for ‘gudsdyrking’, slik vi ser i f.eks. kristendommen. Religionen er brakt på avveier i forhold til hva den var ment å være, men har fortsatt tilknytning til det opprinnelige. Det gjør at f.eks. kristendom kan innbefattes i Islam. (Men Islam kan ikke innbefattes i kristendom.)
Toleranse
Koranen sier:
“Blant dem som fikk en åpenbaring fra Gud, er ikke alle like. Noen er anstendige og rettskafne. De ber om natten, og leser fra Guds budskap. De bøyer seg for Ham.
De tror på Gud og Den siste dagen. De gjør det som er rett og avviser alt galt. De oppmuntrer til gode handlinger.
Disse (ikke-muslimer) er blant de rettferdige. Av det gode de gjør, skal intet bli avvist.
For Gud vet hvem som frykter Ham.” (3, 113-115)
Og videre:
“De som tror (muslimer), jøder, kristne og sabeere, hver som tror på Gud og Den siste dagen og gjør det som er rett, får sin lønn høs Herren. De skal ikke frykte eller sørge.” (2, 62)
Respekt for andres tro
Islam forbyr muslimer å være hovmodige i forhold til andres tro, og å unnlate å vise respekt for deres religiøse steder.
Koranen sier:
“Tal ikke nedsettende om det de tror på i stedet for Gud…” (6, 108)
Muslimer skal vise respekt for alle, også for dem som dyrker falske guder. For de er opriktige i sin tro, og idolene er helige for dem.
For igjen å sitere fra Koranen:
“Vi har gjort hvert folk tilfreds med sin handling (og tro). Når tiden kommer og de vender tilbake til Gud, vil Han la dem forstå det som er rett og galt (i troen).” (6, 108)
Enhver tro kan ha grunnlag i virkeligheten. Tro og overbevisning – rett eller gal – gjenspeiler livserfaring og oppdragelse. Feilaktig tro kan være uttrykk for at den det gjelder, er fanget i en livssituasjon som han eller hun ikke klarer å løfte seg ut av.
I tråd med det synet er også følgende uttalelse i Koranen:
“Gud utsletter ikke et folk for dets skadelige handlinger så lenge folket ikke vet hva som er rett og galt. Folk skal dømmes ut fra nivået på sin kunnskap (om rett og galt), og Gud glemmemr ikke det de gjør.” (6, 131-132)
De som bevisst gjør galt, blir straffet. Ja, Helvete er for dem. Mens Paradis er for slike som tror på Gud og på Dommens dag, og som gjør det som er rett.
Rasjonell og humanistisk
Islam lærer at et anstendig liv i ord og handling er den bestemmende faktor for belønning og straff i Det hinsidige, og at ingen særskilt religiøs tro eller gruppe har eneret på Paradis.
Gud alene er Den endelige dommer.
Det gjør Islam rasjonell og humanistisk i sin tilnærming til religiøs tenkning.
(Kilde: Dr. Muhammad Jadegari)
