I Medina drakk folk ofte vin. De satte pris på smaken, og rus kunne kjennes behagelig, så vin var en daglig drikk. Dette var på profeten Muhammads tid.
Noen venner av profeten satt en kveld og serverte en gruppe reisende vin. Da hørtes et rop gjennom byen:
“Alkohol er blitt forbudt!”
Gud hadde gitt Muhammad den åpenbaringen at alkohol ikke lenger var tillatt.
Muhammads venner tømte glassene i sanden, og knuste karet vinen ble lagd i. Noen ville vaske seg, som for å rense seg fra vinens virkning. Andre brakk seg for å få vinen opp.
Beskjeden spredte seg fra hus til hus: “Alkohol er forbudt!”
Ropet gjallet i gatene. Alle fulgte påbudet. Overalt ble vin helt ut, og fat med gjærende druer eller dadler ble knust.
Det ble den mest virksomme kampanjen mot alkohol historien kjenner. Folk skyndte seg til moskeen for å høre hva Muhammad hadde å si. Han gjentok Guds åpenbaring:
“Dere som tror! Rusmidler, pengespill, gudløs handling og spådom om fremtiden er avskyelige onder fra Satan! Så avstå fra slikt!” (5, 90)
Og folk svarte: “Ja, vi skal avstå fra det, Gud! Vi skal avstå fra det!”
På noen timer ble Medina – en bystat – avholdende fra alkohol.
Forbudet spredte seg. Vinhandlere som fraktet varer fra så fjerne steder som Syria, sluttet med handelen.
Alle fordømte den særegne drikken. Vin kunne ikke selges eller kjøpes, ikke en gang gis bort! Den var forbannet og avvist.
Muslimene hadde ofret mye for Islam, sin nye livstro. Så ingen hadde vansker med å kaste og avholde seg fra rusmidler, som var forbudt av Gud.
Senere kom også disse ordene som en påminning fra profeten Muhammad:
“Gud har forbannet alle rusmidler! Han har forbannet dem som lager dem, selger dem, leverer dem, sprer dem, mottar dem, kjøper dem, bruker dem og tjener på dem!”
