Genetikerne sirkler inn ‘Adam’. Slik lyder oppslaget i en avis. Vitenskapsmenn (og sikkert også -kvinner) er på sporet av vår menneskelige stamfar, som kan ha levd for rundt to hundre tusen år siden.
Man mener altså å kunne vise at det finnes ett mannlig opphav — ‘Adam’ — til hele menneskeslekten.
Ved å studere arvestoffer, deler av Y-kromosomet, som bare blir overført fra far til sønn, kan spor følges tilbake til ham.
Tidligere undersøkelser av DNA-strukturen i mitokondriene, med deler som bare overføres av mødre, har pekt på at menneskeslekten kan ha ett kvinnelig opphav, ‘Eva’.
Ett mannlig og ett kvinnelig opphav for oss alle, altså? Adam og Eva fantes? Ja, på et vis må de ha gjort det, mener forskere.
Så fint! Da er vi jo alle ‘brødre og søstre’, kan en si. Vi har alle samme opphav, vi har felles stamfar og stammor!
Og dette bekreftes i Islam. Muhammad, profeten, har sagt:
“Hvite, røde og svarte har alle den samme far.”
Er det dette vitenskapen viser?
Muhammad fordømte all diskriminering:
“Den som i sitt hjerte bærer på selv den minste fordom mot andre, våkner blant de vantro på Dommens dag.”
Vi er faktisk én familie, sett i større sammenheng. Og ingen familiegren er mer verd enn en annen.
Den mest verdifulle, i Guds øyne, vurderes etter sitt forhold til Ham.
Som Muhammad har sagt:
“Hudfarge gir ingen fortrinn, den gudfryktige står fremst!”
Hvordan forholder vi oss til brødre og søstre? Vi viser omsorg, ja, kjærlighet.
Her er nok en lærdom fra Muhammad.
Profeten sa: “På Dommens dag skal noen ha fortrinn selv framfor profeter og martyrer.”
Folk spurte hvem disse var.
Profeten svarte: “De som elsker hverandre i troen på Gud, uten slektskap eller håp om vinning. Slike skal glede seg på Dommens dag, når andre skjelver av frykt.”
Men nok om Dommens dag, og tilbake til Adam og Eva.
For hvem andre skapte Adam og Eva enn Gud? De oppsto ikke tilfeldig. Vitenskapen mener ingenting om det, så her er vi henvist til oss selv.
Eller gjerne til Koranen. Den sier at Gud skapte menneskene, for at de skal dyrke Ham.
Det står: “Og Herren sa til englene: Jeg vil sette en forvalter på jorden! … Han ga Adam kunnskap om alle ting. …” (2, 30-31)
Nå ser det ut til at vitenskapen bekrefter at Adam har eksistert.
Og vi, Adams barn, forvalter jorden.
Hvordan vi ivaretar den oppgaven, blir vi stilt til ansvar for.
