Kjære venner, brødre og søstre!
Takk for invitasjonen til komme hit og hilse dere ved avslutningen av hadj, pilegrimsreisen!
Vi vet det er mange som nå har reist langt for å gjøre denne pålagte plikten. Og vi har vært med dem, på deres reise, og i de ritene, de religiøse handlingene, som de utført. – I håp om at Gud hører.
For dèt er meningen med reisen: å komme nærmere Gud! Reisen i seg selv er et ytre skall, en form som er pålagt oss, for å fremme et indre budskap. La oss minne hverandre om det.
Har vi ikke med oss dette indre budskapet, denne dypere erkjennelsen av reisen, blir hadj – vil jeg hevde – kun formell, overflatisk og egentlig meningsløs.
Hva er så budskapet i hadj, det vi skal minnes og lære av?
Budskapet er, slik jeg ser det, tro, lydighet, anstendighet:
– Tro, på Gud, og på Hans Profet
– Lydighet, mot Gud og mot Hans forordninger
– Anstendighet, i vårt liv og i vårt virke.
Budskapet
Husk at vi gjenoppliver, ved hadj, Abrahams liv
– han som trodde, på Den ene Gud
– han som var lydig mot Gud, og fulgte Hans pålegg
– han som valgte et anstendig liv, i gudsfrykt, og i visshet om det neste livet.
Ikke bare Abraham gjorde dette, men også hans kone Hagar, som trodde og var lydig mot Gud, og som valgte et anstendig liv.
Det gjorde også Ismael, barnet. Ja, hele denne Abrahams familie valgte lydighet, anstendighet – ved Gud.
Det er budskapet til oss!
Glemmer vi dette, og ikke etterlever det, blir hadj en tom handling, uten mening, og ikke godtatt av Gud.
Abraham
Vi husker Abraham, som først var gift med Sara, og var uten barn, og som så ektet Hagar, og fikk Ismael. Og som ble pålagt av Gud å ta Hegar og Ismael til Hijaz, langt ute i ørkenen.
Abraham gjorde dette. Abraham trodde, og var lydig. Ja, han var villig til å ofre Ismael, sin kjæreste, for å være lydig mot Gud.
Vil vi ofre vårt kjæreste, for eksempel av gull og sølv, for å være lydige mot Gud?
Djevelen fristet Abraham, og Ismael, men begge avviste de ham.
Kan vi også gjøre det, i vår daglige gjerning – og ikke bare symbolsk, ved å kaste steiner på støttene i Mina?
Hadj, pilegrimsreisen, er symbolsk! Den er en påminning om hvordan vi skal leve.
Endrer vi ikke våre liv etter reisen, om vi ikke tar lærdommer av den, blir den neppe godtatt av Gud.
Ritene
– Vi er alle like som søker Gud! Derfor tar vi av våre klær under hadj og ikler oss den hvite kledningen, som alle andre på reisen. “Vi dyrker bare Deg, Gud!” sier vi. “Og vi lyder ingen andre enn Deg!”
Slik Abraham selv adlød.
– Vi nærmer oss gudshuset Kaba, som kan ses som et symbol på Gud. Vi går rundt det i flere sirkler. Slik livet selv er en vandring, der Gud skal være i midten.
– Vi haster mellom Safa og Marwa, sju ganger, og minnes Hagar, som var trofast mot Gud.
– Vi samles ved Arafat, som vi skal gjøre det på Dommens dag, og vandrer gjennom Muzdalifa, og avviser djevelen ved Mina.
– Så vandrer vi igjen rundt Kaba.
Når vi klipper bort noe av vårt hår, er det også symbolsk, for vi etterlater noe av vår gamle liv, når vi etter hadj, går inn i det nye.
Ja, hele pilegrimsreisen er symbolsk, og det er innholdet i den som vi må ta med oss:
– Tro
– Lydighet
– Anstendighet.
Datid og nåtid
Abraham markerte sin tro, fra først av ved å forlate sitt hjem der de dyrket flere guder; sin lydighet, ved om nødvendig å ville ofre sin sønn, og sin anstendighet, blant annet i omsorgen for sin familie.
Hvordan kan vi, kjøre venner, brødre og søstre, i våre liv her i Oslo, på Grønland kanskje, vise tilsvarende tro, lydighet og anstendighet, det som er lærdommene fra hadj?
– Neppe ved å forlate våre hjem! Ikke ved eventuelt å ofre en sønn! Men sikkert ved å vise omsorg for familien!
Tro og lydighet for Gud må vi vise på nytt, i det som er våre liv.
Og hva betyr et liv i tro, på Gud og på Hans profet, og hva betyr lydighet, for Gud og Hans forordninger, for våre liv her i Oslo?
Ungdom
Da henvender jeg meg ikke minst til dere unge, gutter og jenter, og spør:
– Hvordan leve i Norge i dag, og tro? Og hvordan oppføre oss, og være lydig mot Gud?
Rundt oss er det mange utfordringer. Vi utdanner oss, eller søker jobb. Vi har familie og venner. Hvilket liv skal vi – dere, kjære venner, velge?
Grenser må dere selv sette. Livsutfoldelse skal dere velge! Venner, kamerater, fritidsaktiviteter – dere unge må avgjøre det selv.
Normer og regler må avklares.
Vokse skal dere, og utvikle dere! Ingen skal undertrykke dere.
Men velg et liv som er riktig! Og hold fast på pilegrimsreisens lærdommer:
– Tro, på Gud, og på Hans profet
– Vær lydige, mot Gud og mot Hans påbud
– Lev anstendig, og i samsvar med Guds regler!
Alt dette anvendt ,og tilpasset, det samfunnet vi lever i her og nå.
Med disse ord ønsker jeg dere alle:
Id Mubarak!
