Bli med på hadj, den store pilegrimsreisen! Sammen med to, tre millioner andre – på vei til Mekka, den hellige byen.
Du har vel papirene i orden? Det kreves vaksine, erklæring om god helse og attest på at du er muslim.
Ja, for hvem andre kan vel svare på invitasjonen som utgår fra Den høyeste Selv, om å besøke Hans Hus, enn den som har tro i sitt hjerte?
“Vær hilset, dere gjester ved Guds hellige Hus, som samles ved Åpenbaringens midtpunkt!
Lys fra Guds engler over dere, som forlater deres egne hjem, for å søke til Hans Hus!
Vær hilset, muslimer i verden! Som har det edleste sendebud som profet. Koranen er deres Bok. Og Kaba gir qibla, bønneretning.
Hilsen til dere, muslimer, som ikke dyrker andre enn Gud, og vender ryggen til falske idealer! Gud er Den opphøyde, Ene.
Dere møter Hans kall! Og drar til Hans hellige Hus. Dere fullbyrder en vesentlig plikt.”
Slik er innholdet i hadj, pilegrimsreisen. Den gjenoppliver en gammel historie, om menneskets søken etter Gud, den frommes lydighet mot Ham, og avvisning av Den ondes makt, uttrykt i fortellingen om profeten Abraham.
Den fortellingen er slik:
Abraham levde med Sara i Palestina. Men årene gikk, og de fikk ikke barn. Så Abraham tok Hagar til sin andre kone, en trellkvinne fra Egypt. Eller var hun fra Etiopia?
Hun fødte ham Ismail, en sønn.
Så talte Gud til Abraham. Han skulle ta Hagar og Ismail til ørkenen Hijaz, i det som nå er Saudi-Arabia, og la dem bli igjen der.
“Men frykt ikke!” hadde Gud sagt. For Hans hjelp skulle være nær. Og et mektig folk ville utgå fra dem.
Så Abraham adlød Herren.
Hagar og Ismail ble alene i ørkenen. I solheten, uten vann. Ismail, det lille barnet, var nær ved å dø av tørst.
Hagar løp fortvilet rundt. Sju ganger løp hun mellom de to åsryggene Al-Safa og Al-Marwa for å finne noe å drikke.
Da rørte Ismails fot i sanden, og vann fosset fram fra stedet. Det har det gjort alltid siden, i en brønn som nå kalles Samsam, som gir vann til hele Mekka-dalen.
Abraham besøkte de to, og med sønnen Ismail gjenreiste han Kaba, det første gudshuset som Adam hadde bygd.
Hva var mest verdifullt for Abraham? Gud sa han skulle ofre det.
For Abraham var Ismail aller kjærest.
“Så gjør som Gud befaler!” sa gutten. “Og måtte jeg være sterk!”
Skjønt Satan fristet dem begge, i et forsøk på å få dem fra det.
Da Abraham løftet kniven og førte den ned over Ismail, lot Gud den ramme en bukk – som plutselig sto der – så dens blod fløt ut over marken.
For Abraham og Ismail hadde vært lydige mot Gud.
Dette er ritene under hadj:
Alle er like som søker Gud! Du tar av din tidligere drakt og dekker deg med hvite laken, som alle andre på reisen.
“Vi dyrker bare Deg, Gud!” sier du. “Og vi lyder ingen andre enn Deg!”
Som Abraham selv adlød.
Du nærmer deg gudshuset, Kaba. Det består av steiner, som er satt sammen i form av en kube. Se det som symbol på Gud!
Du går rundt det i flere sirkler. Slik livet selv er en vandring, der Gud skal være i sentrum.
Du haster mellom Al-Safa og Al-Marwa, sju ganger, for å minnes Hagar som var trofast mot Gud.
Hennes grav er nær Kaba, som den eneste: Gud æret denne mørke trellkvinnen og tok henne til Sitt Hus.
Du hilser, på vei forbi.
Neste dag er for stille ettertanke ved Arafat, utenfor Mekka. Der begynner du symbolsk ditt nye liv.
Du drar i natten gjennom Muzdalifa, og minnes Gud.
Før du fortsetter videre til Mina.
Der husker du djevelen som fristet.
Du kaster småstein mot tre støtter, et symbol på den onde selv, som tegn på at du avviser ham som ble avvist av Abraham og Ismail.
Du klipper bort en lokk fra ditt hår, som uttrykk for det liv du nå etterlater, og vandrer på nytt rundt Kaba.
Med to-tre millioner andre mennesker! Det er et yrende liv av troende fra hele verden, som har gjort denne reisen for Gud.
I forventning om at Han hører.
