Du som leser dette, faster du? Om du er muslim, mener jeg. Andre har vel ikke noe forhold til faste. Skjønt det er ikke så sikkert, for å faste inngår som en positiv handling i flere store religioner. Foruten at andre med tro – ateistisk eller agnostisk tro – iblant prøver faste i egen livsførsel.
Men nå gjelder det den islamske fasten, som nettopp er begynt og skal vare i tretti dager. Vit at mange hundre millioner mennesker rundt om i verden er sammen om denne fasten, og deler den tro og de handlinger som er knyttet til den!
Om så bare for ens egen allmenndanning, bør en ha kjennskap til dette:
Hva er Ramadan? Det er navnet på den niende måned i den islamske kalender. Men det er en spesiell måned.
Koranen sier:
“Ramadan er den måned da Koranen ble åpenbart, som veiledning for mennesket og norm for det som er rett og galt. De av dere som er i stand til det denne måneden, skal faste i den.” (2, 185)
Hvorfor faste? Gud har pålagt det, svarer muslimen, for Koranen ble åpenbart da. Og dessuten står følgende i Koranen:
“Dere som tror! Faste skal dere, som andre før, for å bli bevisst Gud! (…) Å faste er et gode for dere, om dere bare visste!” (2,183-184)
Noen goder kjenner vi, sier muslimen:
1. Vi styrker vår selvkontroll ved å faste. Det bygger vår karakter.
2. Å faste fremmer erkjennelse og bevissthet, vi kommer på et vis nærmere oss selv.
3. Kroppen kan fysiologisk sett ha godt av å faste.
4. Det ligger velsignelse i fasten, om en bygger den på gudstro (og ikke på ateistisk eller agnostisk tro).
For Muhammad, profeten, skal ha sagt:
“Den som faster i Ramadan med oppriktig tro og håp om å vinne lønn hos Gud, får ettergitt all skyld!”
Og det er gledelig beskjed! Som forutsetter sjelelig nærvær, for Muhammad skal også ha sagt:
“Noen henter ikke annet ut av Ramadan enn sult og tørst!”
De moralske aspektene må med, sa Muhammad:
“Den som i Ramadan verken spiser eller drikker, men lyver og bedrar, blir ikke hørt av Gud!”
Hvordan er det å faste? Du står opp tidlig på morgenen, i god tid før sola står opp (og gruer nok litt for det). Du spiser en passende frokost. Er du muslim, sier du morgenbønnen, som mer er en bekreftelse på tro enn en tradisjonell “bønn”.
Og så er du i faste.
De første timene går bra. Så blir du sulten. Men mer enn suget etter mat, er det slapphet du merker.
Du orker ikke alt du pleier, det er vanskelig å få de daglige oppgavene unna. Men du spør: “Hva bruker jeg dagene til, hva er vesentlig og hva uvesentlig”? Du kommer nærmere tings karakter.
Uvilkårlig tenker du på dem som opplever mangel på mat som en daglig realitet, og du tar dem med i livet ditt på en litt annen måte enn før.
Kroppen venner seg til fasten, du er ikke så opptatt av mat. Men beholder avstresset ro, med refleksjon om det vesentlige rundt deg.
Hvordan brytes fasten? Etter solnedgang inntar du et måltid, alene eller sammen med andre. Det siste er best, gjerne i en moské der folk møtes i vennlig samhørighet.
Allmenndannende? Ja, hvorfor ikke prøve det selv? I hvert fall for noen dager. Og har du noen muslimske venner, så kan du vel faste med dem?
Oppsøk gjerne en moské etter solnedgang, der det kanskje kan vanke mat.
Du ønskes god Ramadan!
