Hva er Islam, hva tror muslimene på? Her følger noen islamske teser:
Verden er skapt!
Se deg om i verden. På stjerner og planeter, de følger faste baner. Liv oppstår og forsvinner.
I fysikk og kjemi er det balanse. Det finnes lover i alle ting!
Du undres over skjønnhet rundt deg. Kommer den av seg selv? Eller står det en Skaper bak?
Koranen sier:
“I skapelsen av himmel og jord, i skiftet mellom natt og dag, i skipene som seiler på havet med nyttig last for menneskene, i vannet Gud sender fra skyen, og gir liv til den døde jorden, så det vrimler av alle slags dyr, i vindenes veksling, og drivende skyers bane, mellom himmel og jord, er det tegn for den som ser! “ (2-164)
Ja, det gjelder å se!
Gud er skaperkraften!
Han er opphav til alle ting.
Kan mennesket forestille seg Ham?
Nei, Han står over all forstand!
Koranen sier:“Intet øye kan fange Ham. Men Han omfatter alt øyet ser!” (6,103)
Gud er Lys, Kraft, Begynnelse – uten tid, rom eller form. Men disse egenskaper har Gud: Bevissthet, sannhet, rettferdighet, skjønnhet.
De beste ord gjenspeiler Ham!
Gud er Én!
Gud i Islam er Den samme som i kristendom og jødedom. Men gudsbildet i disse er ikke korrekt.
Ser vi på kristendommen, er det for eksempel urimelig at Gud skal ha tatt seg en ‘sønn’, som både skal være Gud og menneske.
Jødedommen er selvopptatt og ekskluderende, ved at Gud skal ha et spesielt forhold til jøder.
Mennesket er fritt!
Eller egentlig: Vi har en tosidig karakter.
Vi er underlagt Guds lover, som en realitet, og kan ikke unngå dem. Som alt som er skapt, er vi tvunget av naturens krefter.
Vi er pålagt å følge Gud og Hans lov, ved at vi er til stede i verden.
Slik er vi fra begynnelsen av ‘muslim’, et ord som betyr at vi er underlagt Ham.
Men hva velger mennesket selv?
For vi har fornuft og forstand, vi tenker og fatter beslutninger. Vi bestemmer hva vi godtar og avviser.
Vi har vår frie vilje. Det skiller oss fra alt annet skapt.
Muslim eller ikke muslim?
Erkjenner vi bevisst vår Skaper, og bøyer oss for Ham?
Følger vi Hans lover i trosmessige og eksistensielle forhold?
Da er vi virkelig muslim, i objektiv og subjektiv forstand.
Eller avfeier vi i bevisstheten Gud, som vi fysisk er tvunget av?
Bruker vi vår frie vilje til ikke å ville se Ham?
Den som gjør det, er en kafir, det vil si: ‘en som dekker til’.
Han skjuler, ved mangel på tro, en vesentlig innsikt i livet.
Han henrives av det veldige universet, men ser ikke Den universelle kraft. Han gripes av den menneskelige skapning, men overser Skaperen.
Han frydes ved naturens mønstre, men er blind for Formgiveren. Han undres over tingenes samspill, men neglisjerer Samordneren.
En kafir er på et vis uvitende. Han har begrenset erkjennelse av verden. Mens muslimen kjenner sin natur, som del av den store virkeligheten.
