At staten Israel har rett til å eksistere, har lenge vært sett som et udiskuterbart faktum. Det har stått som en selvinnlysende sannhet, urørlig i alle debatter. Men hvor ligger Israels rett? Det blir et aktuelt tema.
Palestinernes valgte representasjon, Hamas, avviser denne retten. Lederne i Iran gjør det samme. Og det er et velkjent faktum at store deler av folkene i Midtøsten også bestrider en slik rett. Mens “det internasjonale samfunn”, som det heter, hvilket i hovedsak betyr vestlige stater, stiller opp som et ufravikelig krav, respekt for staten Israels eksistens.
Men hva gir staten Israel legitimitet? At staten nå er et faktum, må vi forholde oss til. Men hva – av “rett” – ligger i bunnen? Man skal kunne reflektere rundt det.
De gjorde det, de jøder som etablerte den israelske staten. Store deler av Israels uavhengighetserklæring er argumenter for den nye staten.
Det heter om “Eretz Israel” (Landet Israel) at det var “fødested for det jødiske folk”. Men er det et sterkt argument, for en ny stat, jødisk – på palestinernes bekostning? I Balfour-deklarasjonen uttrykte England “velvilje” for “et nasjonalhjem” for jøder, i Palestina – Englands kommende koloni. Men kunne britene forære bort landet?
Jøder er blitt massakrert i Europa! Gir det dem rett i Palestina, til en stat for alle jøder, mens palestinerne må flytte ut? Mer enn 700 000 palestinere ble drevet bort av de jødiske settlerne, da staten Israel ble til.
FNs Hovedforsamlingen vedtok i 1947 en anbefaling om å dele Palestina, i en jødisk og en arabisk stat. Men det var bare et rådgivende vedtak! Og ikke bindende for noen.
Man kan trekke fram andre FN-vedtak, om for eksempel palestinernes “umistelige rett” til å vende tilbake til sine hjem og sine eiendommer – “som de er blitt forvist og fordrevet fra.” (Res. 3236.) Og dersom nå fire millioner palestinske flyktninger skulle få vende tilbake til Palestina, eller det som nå er Israel – til tidligere hjem og eiendommer; hvilke konsekvenser ville det få for staten Israel?
Ville Israel kunne overleve dette?
Ikke som jødisk stat, eksklusiv for én befolkningsgruppe! Alle skulle ha samme rettigheter, både jøder, kristne og muslimer. Det ville bli en ny stat, demokratisk og pluralistisk. Og kanskje er det veien for fred.
