Brics er et spennende internasjonalt prosjekt mot en endret verden. Vi skal følge med. Samtidig må vi påpeke behov for rettelser i tenkningen ved feil, som her. Vi ser på dette referatet. Overskriften lyder: «Brics krever umiddelbar anerkjennelse av Palestina som stat.» Hva slags «Palestina» er det snakk om?
Brics tar feil når de streker opp Palestinas rettmessige grunnlag som stat å være: «Basert på forpliktelse til en tostatsløsning under folkeretten.»
Brics ba i en felles uttalelse for en «uavhengig og levedyktig stat Palestina, etter de internasjonale anerkjente grensene i juni 1967, med Øst-Jerusalem som hovedstad, som lever side om side i fred og sikkerhet med Israel».
Dette er ingen «løsning» for Palestina! Det er en selvmotsigelse til folkeretten.
‘Israel’ er uten «folkerett»
‘Israel’ har ingen legitimitet etter folkeretten. ‘Israel’ er en urettmessig statsdannelse. I «rettigheter» for Staten ‘Israel’ vises gjerne til den tidligere Balfour Deklarasjonen (1917), der Den britiske regjering lovte Palestina til sionistene. Erklæringen har ingen internasjonal eller legal status.
Det var et dokument der «én nasjon høytidelig lovte til en annen nasjon landet til en tredje». (Arthur Koestler)
Ingen rettmessig «deling» av Palestina
FNs Hovedforsamling vedtok i 1947 – etter stort USA-press; som «grenset nært til en skandale» (USAs forsvarsminister James Forrestal; The Forrestal Diaries) – en anbefaling om å dele Palestina i to. Delingsplanen var ensidig; pro-sionistisk: 56 % av landet ble foreslått til den jødiske staten, når den palestinske, arabiske befolkningen utgjorde det dobbelte av den jødiske befolkningen. (Wikipedia)
FNs Hovedforsamling kan bare fremme «anbefalinger» og ikke fatte bindende vedtak. Vedtaket med «anbefaling» brøt også med bestemmelsene i FNs egen pakt, for vedtaket tok ikke hensyn til innbyggernes «egne interesser» og til folkets «politiske ønskemål». (De Forente Nasjoners Pakt, kap. XI.)
‘Israel’ er uten definerte grenser
Palestinerne og den arabiske siden godtok ikke Hovedforsamlingens forslag om deling, og krig brøt ut. Som resultat ble 472 000 palestinere gjort hjemløse – terrorisert bort og «etnisk renset» av sionistiske, jødiske styrker. Sionistene erklærte sin stat; ‘Israel’, men uten å definere statens grenser.
Sionistiske ledere anså det som et taktisk skritt å godta delingsplanen for framtidig territorial ekspansjon over hele Palestina. (Wikipedia)
«Palestinske ledere støttet den folkelige motstanden i det palestinske samfunnet til idéen om å ‘dele’ hjemlandet sitt med europeiske settlere som var kommer for å kolonisere det.» (Ilan Pappe. The Ethnic Cleansing of Palestine.)
Den Arabiske Høykomite anførte at «sionistiske krav på landet (Palestina) var uten juridiske og moralske basis» og at «bare en arabisk stat i hele Palestina ville samsvare med FNs Charter.» (Wikipedia)
Staten ‘Israel’ okkuperte etter anbefalingen for deling i FNs Hovedforsamling, langt mer areal enn foreslått i delingsplanen. Sionistiske styrke angrep og okkuperte i 1948 deler av Jerusalem, arabiske Jaffa, Acre, det vestlige Galilea og mer enn hundre arabiske byen og landsbyer og har senere illegalt innlemmet alt i den ‘israelske’ staten. Skal det godtas, og inngå i ‘Israel’?
I krigen 1967 okkuperte ‘Israel’ resten av Palestina og deler av Egypt og Syria. 670 000 flere palestinere ble gjort hjemløse ved «etnisk rensing».
Palestinske flyktningers rett til å vende tilbake
Flyktningeproblemet oppsto i 1948-49, da rundt trekvart million palestinere ble drevet bort fra sine hjem av sionistiske styrker i det som skulle bli staten’ Israel. «Flyktningenes rett til å vende hjem er hjemlet i folkeretten.» (Aftenposten-journalist Per A. Christiansen i Aftenposten 10.06.03.)
Væpnet erobring av landområder er «utillatelig» (FN)
FN resolusjon 242 i 1967 pekte for ‘Israel’ på det «utillatelige ved å erobre landområder ved våpenmakt». ‘Israel’ ble pålagt å trekke seg tilbake fra okkuperte områder.
En rekke vedtak i FN har fastslått «det utillatelige» ved å «erverve landområder ved militær erobring». (Jf. Sikkerhetsrådets res. 298). Alt ‘Israel’ har av landområder, har ‘Israel’ tatt ved krig og våpen. ‘Israel’ er etablert på «utillatelige» forhold.
‘Israel’ har også okkupert Jerusalem – hele Jerusalem, både den vestlig og østlige delen. ‘Israel’ har på ulovlig vis, innlemmet Jerusalem i den ‘israelske’ staten og gjort byen til sin «hovedstad», alt i strid med FN. (Se Sikkerhetsrådets res. 298.)
Både FNs Hovedforsamling og Sikkerhetsrådet har fordømt dette som i strid med folkeretten. Alle oppfordres til å avvise det.
Fred i Palestina
Varig fred i Palestina kan bare bli oppnådd når landet er returnert til dets rettmessige eiere, palestinerne. Og når palestinere drevet ut ved «etnisk rensing» fra sionistenes side, får vende tilbake til sine hjem og eiendommer i samsvar med FNs Hovedforsamling res. 32/40; del av folkeretten.
Det blir ikke «plass» for en eksklusiv «jødisk» stat i det sionist-okkuperte og det sionist-etnisk rensete Palestina, når rett skal gjøres opp etter folkeretten. Forestillingen om en «tostatsløsning» er ikke mulig på folkeretten og må glemmes.
Av Trond Ali Linstad
