Historie

Saudi-Arabia ? uten røtter i islam

kongabdullah.jpg

Mange muslimer er i dag ukjent med Saudi-Arabias virkelige karakter, og med den destruktive rolle som den staten spiller i verden i dag. La oss bli bedre kjent med staten, og ikke minst med hvordan saudi-klanen som styrer den, vokste fram og skapte staten.


Saudi-klanen har sitt opphav i Nejd, et fjernt hjørne av Arabia, og slett ikke i Hijaz, der de to hellige byer i Islam, Mekka og Medina, ligger. Klanen har etter hvert tatt kontroll over ikke bare de hellige steder, men hele den arabiske halvøya. Her følger et kort omriss av hvordan disse ville og brutale beduin-hordene fra Nejd, for vi må kunne kalle dem det ? i navnet av å skulle ?rense? islam, tok over hele halvøya. I anstrengelsene for dette fikk også hjelp fra England. De har senere vært USAs allierte.

Stamme med fordreid tenkning
Saud´ene, fra Dariyah – en tilbakeliggende utpost for beduiner nord for Riyad ? var bare én av mange klaner som hadde tilhold i den arabiske ørken. Som de fleste andre klaner og stammer, livnærte de seg ved å angripe og rane andre beduinske stammer, foruten pilegrimers karavaner. Det å drepe folk, og kidnappe kvinner, var beduiners vanlige praksis. Saud´ene og andre stammer kivet seg i mellom om å være den dominerende gruppen.

I 1744 oppsto en situasjon som skulle komme til å påvirke ikke bare den arabiske halvøya, men hele den muslimske verden. Muhammed ibn Abdul Wahhab (1703-1792), en selvutnevnt muslimsk ?lærd?, flyttet til Dariya og inngikk en allianse med Muhammed ibn Saud, leder for saudi-klanen. Det skulle bli en farlig allianse.

Det er viktig å forstå hva Wahhab predikerte. Han grep fatt i tanken om å fremme tawhid ? Guds enhet. Alle muslimer tro på tawhid, det er grunntanken i den islamske troen. Men det Wahhab gjorde, var å kalle alle som ikke var enige med ham selv, i hva tawhid betyr, som shirk (slike som setter andre autoriteter på linje med Gud).

Wahhab satte opp en liste over handlinger som etter hans mening, gjør en muslim til en shirk eller en kafir (vantro) person. Noen eksempler er dette: Muslimer som besøkte gravplasser for å be for døde, ble ansett som shirk ? og slike kunne drepes. Muslimer som viste respekt for fremtredende islamske lærde, ble fordømt som mushrik (slike som dyrker flere guder), og kunne også drepes. Det faktum at profet Muhammed selv besøkte gravplassen i Medina og ba for døde muslimer, blir avviste Wahhabs tilhengere som betydningsløst, også i dag. Wahhabs tenkemåte ble ansett som den rene.

Slakt og drap
De som motsatte seg Wahhab, ble drept. Ved primitiv vold og barbari hadde Wahhab og hans tilhengere snart underlagt seg hele Najd. Oppmuntret av denne fremgang spredte de saudi-wahhabitiske hordene seg vestover til Hijaz og østover til Karbala, Kufa og Bagdad.

Tusener av shia-muslimer ble slaktet i Karbala og Kufa i 1803 og 1804. Saudi-wahhabitene ødela moskéen der imam Hussein er gravlagt. De drepte hundrevis av islamske lærde i Bagdad som sto for andre synspunkter enn de ekstremistiske meninger som saudi-wahhabitene selv hadde.

Liknende pogromer skjedde i Mekka og Medina. Enhver som ikke delte de sneversynte oppfatningene til saudi-wahhabitene, ble ansett som vranglærde og vantro, og det å drepe dem ble ikke bare tillatt, men en pålagt plikt.

I 1802 invaderte de Taif, en by fire mil fra Mekka, og da befolkningen gjorde motstand, drepte de hver mannlige innbygger. Nyheten om massakren i Taif nådde Mekka og Medina, og folk åpnet sine porter uten motstand for å unngå samme skjebne. Men barbarene fra Najd lot seg ikke imponere av dette, men fulgte opp med massakre der også. Så ødela de religiøse hellige steder, og plasser av historisk betydning. Nå var enhver blitt mushrik, om man besøkte gravplasser til muslimske martyrer.

Informasjon om saudi-wahhabitenes vandalisme og ødeleggelser nådde Sultan Mehmud II i Istanbul, som ble rasende. Sultanen sendte tropper mot dem. Saudi-wahhabitene ble drevet ut av Mekka og Medina. De etablerte seg senere i det som nå er Kuwait. Saudi-lederen Abdul Aziz, som grunnla det saudiske kongedømmet, livnærte seg den gangen ved å rane pilegrimers karavaner.

De forskjellige arabiske stammer og klaner var ofte likebyrdige i styrke, og for å vinne herredømme trengtes ytre hjelp. Abdul Aziz kjente til at britene hadde innsatt Sabah-familien i Kuwait, og søkte nå støtte hos dem. Britene trengte hjelp i kampen mot tyrkerne/ottomanerne, og Abdul Aziz kom på deres lønningsliste.

Abdul Aziz styrket samarbeidet med wahhabitene. Men i årene 1928 – 1931 kom det til et opprør mot ham. Takket være britisk hjelp med fly, våpen, penger og militære råd ble opprøret knust. Han som tidligere hadde massakrert muslimske ?kafir?, ble nå reddet av britiske venner.

Saudi-wahabitiske styrker angrep igjen Mekka, denne gangen med britisk hjelp. To hendelser hadde saudi-wahhabitene stått for, før dette angrepet: massakreringen av 5.000 pilegrimer fra Jemen, i juli 1923, og angrepet på Taif, i september 1924. Saudiene slaktet mellom 600 og 900 innbyggere i Taif. De saudiske hordene skar strupen over på dem, også i moskéene, som deretter ble tent på og brent ? alt for å ?rense? islam.

Abdul Azis erklærer seg som konge
Abdul Aziz erklærte seg som ?konge av Hijaz?, i januar 1926. Han forble en britisk agent helt til andre verdenskrig.

Med fremveksten av USA som verdensmakt, ble Abdul Aziz snart USAs tjener. For å holde saudiene ved makten har USA gitt dem alt de trenger ? av våpenhjelp og politisk støtte. Saudienes nære bånd til oligarkene i USA, ikke minst til Bush-familien, er også velkjent.

Abdul Aziz tok seg mange koner, og fikk etter hvert et stort antall sønner. I dag finner vi blant saudiene i alt rundt 40.000 prinser. Med unntak av noen få er de forfalne og korrupte. De drikker, spiller og horer. Og stjeler landes oljerikdom, til fordel for fremmede makter. De styrer et arvelig monarki: når kongen dør, rykker en bror- eller halvbror ? inn. Landet bygges av fattige arbeidere fra Pakistan, India, Bangladesh og Filippinene, som er uten noen form for rettigheter.

Eksport av wahhabisme
De siste par tiår har saudiene brukt minst 87 billion dollar for å propagandere wahhabisme over hele verden. De finansierer bygging av moskéer, islamske skoler og andre institusjoner, som propaganderer wahhabitisk ideologi. Slik er det også i Norge, der moskéer og institusjoner hjelpes med wahhabi-penger. Wahhabitene forsøkte også i sin tid å ta over den muslimske skolen i Oslo.

Muslimer må avsløre wahhabitenes karakter, deres historie og rollen de spiller. Mekka og Medina må ikke forbli under wahhabitisk kontroll! Vi må demme opp for wahhabismen, også i dette landet. (Kilde: Crescent International)

Dislikes(0)