Islamsk tro

Muslimenes fastemåned

tramadan.jpg

Du som leser dette ? faster du? Om du er muslim, mener jeg. Andre har vel ikke noe forhold til det å faste? Skjønt det er ikke så sikkert, for å faste inngår som en positiv handling i flere store religioner


– kristendommen, for eksempel. Foruten at andre med tro ? en ateistisk eller en agnostisk tro ? iblant prøver faste i sin egen livsførsel. Men nå gjelder det den islamske fasten, som varer i tretti dager. Du skal vite at mange hundre millioner mennesker rundt om i verden er sammen om denne fasten, og deler den tro og de handlinger som er knyttet til den!

Om så bare for ens egen allmenndanning, bør en ha kjennskap til dette:

Hva er Ramadan? Det er navnet på den niende måned i den islamske kalender. Men det er en spesiell måned. Koranen sier: ?Ramadan er den måned da Koranen ble åpenbart, som veiledning for mennesket og norm for det som er rett og galt. De av dere som er i stand til det, skal faste i den måneden.? (2, 185)

Hvorfor faste? Gud har pålagt det, svarer muslimene, for Koranen ble åpenbart da. Og dessuten står følgende i Koranen: ?Dere som tror! Faste skal dere, som andre før, for å bli bevisst Gud! (…) Å faste er et gode for dere, om dere bare visste!? (2,183-184)

Noen goder kjenner vi, sier muslimene: 1. Vi styrker vår selvkontroll ved å faste, det bygger vår karakter. 2. Å faste fremmer erkjennelse og bevissthet, vi kommer på et vis nærmere oss selv. 3. Kroppen kan fysiologisk sett, ha godt av å faste. 4. Det ligger velsignelse i fasten, om den bygger på gudstro.

Det siste er ikke minst viktig, for Profeten, har sagt: ?Den som faster i Ramadan med oppriktig tro og håp om å vinne lønn hos Gud, skal få ettergitt all skyld!? Og det er gledelig beskjed! Det forutsetter sjelelig nærvær, for Muhammad har også sagt: ?Noen henter ikke annet ut av Ramadan enn sult og tørst!? De moralske aspektene må med, som påpekt av Profeten: ?Den som i Ramadan verken spiser eller drikker, men som lyver og bedrar, blir ikke hørt av Gud!?

Hvordan er det å faste? Du står opp tidlig på morgenen, i god tid før sola står opp (og gruer nok litt for det). Du spiser en passende frokost. Så sier du morgenbønnen, som mer er en bekreftelse på tro enn en tradisjonell ?bønn?. Og deretter er du i faste.

De første timene går bra. Så blir du sulten. Men mer enn suget etter mat, er det slappheten som du merker. Du orker ikke alt du pleier å gjøre, det blir vanskelig å få arbeidet unna. Det fører til at du spør: ?Hva bruker jeg egentlig dagene til? Hva er vesentlig og ikke så vesentlig?? Uvergelig tenker du på dem som har mangel på mat som en daglig realitet. Og du tar dem med i livet ditt på en litt annen måte enn før.

Kroppen venner seg til fasten, du blir ikke så opptatt av mat. Men du beholder en avstresset ro, med refleksjoner om det viktige rundt deg.

Hvordan brytes fasten? Etter solnedgang inntar du et måltid, alene eller sammen med andre. Det siste er best. Og gjerne i en moské, der folk møtes i vennlighet.

Allmenndannende? Ja. Og hvorfor ikke prøve det selv? I hvert fall for noen dager? Og har du noen muslimske venner, så kan du vel faste med dem? Oppsøk gjerne en moské etter solnedgang, der vanker det sikkert mat.

Du ønskes god Ramadan!

Dislikes(0)