Barn

Islamsk barneoppdragelse i Norge

barn.jpg

Kjære muslimske foreldre og foresatte! Takk for at dere vil lese dette utdraget fra heftet om islamsk barneoppdragelse (“tarbiya”) i Norge. La oss begynne slik:


Hvem har hovedansvaret for barnas oppdragelse? Det har dere, kjære foreldre og foresatte! Barnehager, skoler og andre institusjoner skal hjelpe dere i oppdragerrollen. Men hovedansvaret ligger på dere.

Dette er slått fast i Norges regler. Dere har hovedansvar for å oppdra og utvikle barna. Staten, ved skoler og på annen måte, skal hjelpe dere.

I oppdragelsen er foreldrene, de foresatte, viktigst! Dere blir også rollemodeller for barna; barna tar etter dere, de lærer av deres måte å være på. Spørsmålet blir da hvordan dere, hvordan vi, som foreldre og foresatte er. Hvordan vi er ? det påvirker barna.

Gode og rettferdige foreldre
Det er et hadith, en lærdom fra profeten Muhammad (Guds velsignelse og fred med ham) som lyder slik: “Vær gode og rettferdige mot barn, og de blir det samme mot dere.”

Ønsker dere gode og rettferdige barn, kjære foreldre og foresatte, så må dere – vi – være gode og rettferdige mot dem! Det er god barneoppdragelse!

Kjærlige foreldre
Vis barna kjærlighet! Det er nødvendig for at barna skal bli harmoniske og glade. Dere husker kanskje dette hadith, om en mann som kom til Profeten og sa: “Guds profet! Jeg er far til mange barn, men har ikke omfavnet og kysset dem!” Profeten så på han og svarte: “Hva kan jeg gjøre, når Gud har fratatt deg hengivelse og kjærlighet.”

Vis barna hengivelse og kjærlighet! Det er god barneoppdragelse. Det er til beste for barna! Men det er også til beste for oss selv. For Profeten har sagt: “Den som ikke viser omsorg for sine barn, får ikke omsorg av Gud.”

Vi blir dømt av Gud ut fra om vi viser kjærlighet og omsorg for våre barn.

Barn er likeverdige
Det gjelder for alle barn. De er alle sammen en gave, gitt oss av Gud! Og alle er en like stor gave: gutter og jenter, friske og syke, funksjonshemmede. Gud gir oss de barn som Han vil! Det sier Koranen også.

Den som er misfornøyd og utakknemlig mot sine barn er misfornøyd og utakknemlig mot Gud! Det er feil av oss å være det. Så huske: Vis kjærlighet og omsorg for barn!

Vern om familien
Barn fødes inn i en familie. Ta vare på den familien! En familie som er harmonisk og glad, er det beste oppvekstmiljøet et barn kan ha. Det gir grunnlag for en god barneoppdragelse. Derfor sa profeten Muhammad (Guds fred og velsignelse med ham og hans familie): “Den har best tro som er gemyttlig og vennlig mot sin familie.”

Stell pent med familien! Det er et pålegg fra Gud.

Kone og mann
Skap likeverd i familien! Mann og kvinne, far og mor, er likeverdige. En mann skal respektere sin kone. Profeten sa: “Den muslim har sterkest tro som oppfører seg på beste vis. Og best oppførsel har den som viser respekt for sin kone.”

På samme vis skal konen respektere sin mann. Da kan barna få en god oppvekst!

Gode foreldre trenger hverandre. Og barna trenger gode foreldre. For igjen å sitere Profeten: “Det finnes ingen større synd enn å forsømme den som trenger en.”

Barna trenger oss! Vi må vise dem kjærlighet og omsorg, og ta vare på dem på beste vis. Det er den beste oppdragelse! Det kan riktignok – i virkelighetens verden – være vanskelig å klare det aller beste. Så la oss, i barneoppdragelsen, streve etter det nest beste. Det er også bra!

Oppdragelse og utdanning
Vi oppdrar barna ved hva vi selv er, og bør selv bli bedre. Vi må gi dem god kunnskap. Profeten har sagt: “Det beste man kan gi sine barn er god oppdragelse og utdanning.”

La oss være sammen om det.

God oppdragelse
God oppdragelse er mange ting. Jeg har pekt på oss selv som forbilder. Profeten pekte på noen rettigheter barn har, som ledd i en god oppdragelse:

Barn har rett til å lære Koranen. De har rett til å kunne opptre sant og riktig. De har rett til å lære god moral. De har rett til å utvikle sin karakter. De har rett til en passende utdanning. De har rett til kunnskap om samfunnet.

Ved dette blir de hele mennesker.

Dette var noen allmenne rammer til spørsmålet om god oppdragelse. Utgangspunktet er kjærlighet og omsorg. Vi kan se på noen konkrete ting. Men husk disse punktene, som også følger av norsk lov: Dere har hovedansvar for barnas oppdragelse! Dere har rett til, om dere ønsker, å la barna videreutvikle eget språk og kultur. Dere har rett til å la barna videreutvikle egen tro. Dere gir retning for barnas oppdragelse, og staten kan ikke ‘indoktrinere’ deres barn.

Samtidig ønsker vi god samhandling i samfunnet.

Mål for oppdragelsen
Vi vil at barna skal lykkes, at de skal bli glade og harmoniske mennesker, muslimer, som finner sin plass i dette landet. Da må vi huske blant annet dette:

Vi lever i det norske samfunnet, blant andre som ikke er muslimer. Husk at alle hører til samme menneskehet: fra skapelsen er vi brødre og søstere.

Så skal vi respektere hverandre! Noen har sin tro, og vi har vår. Forskjellen er ikke alltid så stor. Vi skal diskutere og leve sammen på beste vis.

Hva er ‘farlig’ i samfunnet rundt oss, og hva er ikke så ‘farlig’? Om barnet blir med på noe skadelig, så er det helt klart uheldig. Men det kan også være skadelig for barnet om det nektes å være med på noe ufarlig.
Da isolerer vi barnet, og ‘stenger det inne’. Vi lukker dører for det. Vi hindre at barnet får kontakt med andre barn, og gjør det vanskelig for det å utvikle vennskap. Da skaper vi ikke harmoniske barn. Vi gir det ikke erfaring og kunnskap.

Samfunnsorientering
Derfor kan vi lytte til Ali (imam og den fjerde khalif) som sa: “Dere skal oppdra barn annerledes her enn dere ville ha gjort det om dere levde på et annet sted, eller til en annen tid.”

Vi skal oppdra barn etter hvor vi lever! Nå bor vi i Norge, i år 2012. Og skal oppdra barn deretter, og ikke slik vi ville har gjort det om vi levde i Pakistan, Somalia, Marokko, Irak, Tyrkia, Iran, Bosnia, osv. Det må vi merke oss.

La meg raskt gå gjennom en liste over noen dagsaktuelle ting:

  • Bursdagsfest! Ja, dette er et vanlig barneselskap. La barna få bli med! (Men ring først dit det skal, og spør om maten er halal.) Hvorfor skal ikke barnet kunne glede seg ved det?
  • Kinobesøk – er også lov! Men se an filmen først!
  • Sirkus med gleder og farger! Visst er det festlig. Jeg synes barna skal bli med.
  • Jesu fødselsdag feirer kristne i julen. Kan muslimer også gjøre det? – Men selvsagt var Jesus (fred med ham) bare en profet!
  • 17. mai er nasjonaldag i Norge. Og Norge er landet vårt; landet vi bor i, og som vi skal identifisere oss med. Islam lærer at om vi ikke kan føle tilhørighet til landet der vi bor, så bør vi forlate det. Muslimer bør, synes jeg, være med å feire 17. mai. – Men hva med det kristne korset i flagget, sier noen, – kan vi virkelige vaie med det? Flagget er landets symbol, uansett farger eller streker; for ateister, agnostikere, kristne, jøder og muslimer. Vi undergraver ikke Islam ved å innse det.
  • Musikk liker barn og unge, og hva er galt med det? Musikk kan være så mangt, og her også gjelder det islamske prinsippet om at det er det indre og ikke det ytre; innholdet og ikke formen, som avgjør. Musikk kan være positiv og gjøre oss glade. Glede er tillatt i Islam! Vi må se på innholdet i musikken, hva som er musikkens karakter. Det aggressive og destruktive er forbudt.
  • Samvær mellom gutter og jenter, er det lov? Før puberteten bør det ikke være noe problem. I puberteten skal det settes grenser, men sømmelig samvær er lov.

Pubertet og ungdom
Og når vi snakker om pubertet og ungdom, så la meg nevne noen andre ting. Pubertet er tid for omskiftninger i kroppen, både fysisk og psykisk.

Hjelp ungdommen til god helse:

  • Styrk ham, eller henne, i troen på Islam! Men gjør det med respekt og klokskap.
  • Vis tillit til ungdommen selv! Han eller hun må selv finne veien sin, men med dere som veiledere og venner.
  • Tenk på noen pubertetsproblem, hva som skjer i ungdommens kropp! Masturbering (selvstimulering) er lov for å avhjelpe på seksuell spenning.
    Jeg følger opp med noen synspunkter til:

  • Planlegg ikke ekteskap for en ungdom!
  • Lytt til ungdommens røst, og vent til han/hun blir voksen for å kunne bestemme selv.
  • All tvang til ekteskap er forbudt! Det er et alvorlige overgrep.
  • Og til slutt: Respekter den enkeltes kropp! Et hadith forteller oss dette: Gud skal møte oss på Dommens dag, og si: – Jeg ga dere en frisk og naturlig kropp; hvordan stelte dere den? Det gjelder for oss selv og andre. Så snitt ikke i ungjenters kropp, kjære venner, for den av dere som tror det er bra! For den slags inngrep (omskjæring) er så visst bare ødeleggende og skadelig, og det er straffbart etter norsk lov. Vern barn og unge mot det!

Seksuell opplysning
Jeg har snakket åpent om noen spørsmål, som enkelte kanskje mener jeg burde ha tonet ned. Jeg er ikke enig med dem. Vi må kunne snakke om alle ting, avhengig av alder og modningsgrad, til både barn og unge.

I tidligere tider gjorde islamske lærde dette. De talte åpent, og de var ikke forlegne over å gi kunnskap til folk.

Barn og unge som spør, må få svar! Hvis ikke foreldre og lærere svarer, hvor henter ungdommen informasjoner da? Fra historier og snakk i gaten, i en form kanskje, som kan være simpel og nedrig, eller forbundet med tabu og frykt. Det fremmer ikke god oppdragelse!

Vi skal kunne snakke om alle forhold, vi muslimer, og sette dem i en islamsk ramme. Slik oppdrar vi til ærlighet og åpenhet, tillit og respekt.

Forbilder
For vi – voksne og foresatte – er forbilder for unge, både på godt og på vondt. Vi er den fremste ressurs, ved Guds hjelp, til å oppdra barn!

Dr. Trond Ali Linstad
Utehagen, Oslo 2012

Dislikes(0)