Under overskriften: «Den stille revolusjonen» skriver Dagbladets Jan-Erik Smilden mandag 17. oktober om en angivelig «stille revolusjon» som skal ha funnet sted «på grasrota i mange områder der Assad har mistet kontrollen».
Men Dagbladets skribent tar feil, skal vi tro en kristen leder jeg møtte på en nylig reise i Syria, under et besøk i den kristne byen Malula.
«Det er ingen revolusjon!» Det var hans klare budskap. «Opprørerne kom med en tenkning der det ikke var plass for kristne; de skulle drives vekk.» Byen ble deretter «frigjort» av Assads styrker, mente den kristne lederen.
Hvem var «opprørerne» som okkuperte byen? De samme som Smilden snakker positivt om; Den frie syriske hær. «Etter hvert som Den frie syriske hær og andre opprørsmilitser overtok mer og mer av syrisk territorium, kunne undergrunnsaktivistene komme fram i lyset», skriver Smilden. Og legge grunnlag for de «lokale koordineringskomiteer» som Smilden roser. Men hvem var «opprørerne» som gikk inn i Malula? Jo, den samme: Den frie syriske hær!
De rev ned og brente kors. «Kors-dyrkerne», som de kristne ble kalt, skulle ut. Flere av dem ble drept at de ikke ville konvertere til «opprørerne» egen tro. Og fortsatt er min kilde den religiøse lederen i den kristne syriske byen Malula.
Er den noe å rose; Den frie syriske hær? Som rydder veien for den «revolusjon» som Smilden så positivt omtaler? Eller tar Jan-Erik Smilden feil? Når han snakker positivt om «opprørerne» (terroristene)?
