Kjemper de ikke for «ytringsfriheten», de som nå vil ut i gatene for å støtte «satiremagasinet», det vil si «forhåningsbladet», som det egentlig betyr; Charlie Hebdo?
Nei, det gjør de ikke! Bladets grunnfilosofi er dette: Å kunne «spotte gud»; kritisere og karikere, selv på «urimelig og nedrig vis» både gud og mennesker; slåss for sekularismen og bryte bånd mellom individet og dets religiøse identitet. (Bladets sjefredaktør i Morgenbladet nr. 2/2015.)
Og til dette siste: Spott er middel for det; forhåning av religiøse idealer og verdier, som individer føler seg knyttet til. Og dette for å skulle «sekularisere» dem, som det heter! «Å håne» dem bort fra troen? Men, holder det ikke med argumenter?
Og for den saks skyld; gjerne også utfordrende og provokative tegninger. Men med bibehold av en viss anstendighet? Hvorfor være redd for det?
Bladet setter sine egne grenser. De vil ikke være «rasister», sier de. Og så definerer de det politiske og demokratiske standpunktet; at Staten Israel er uten legitimitet, med den rasistiske karakter den staten har, som «antisemittisme»! Og et standpunkt som ikke kan aksepteres! Mens muslimer kan karakteriseres som «idioter», mener de, og kan tegnes deretter! Og det uten rasisme?
Nei, avvis dem! «Vi er ikke Charlie Hebdo.» De har sin egen agenda, under dekke av «ytringsfriheten». De er selv rasister, med angrep og preferanser; som vi bør være våkne for.
