Koranen

Hva sier Koranen om «jøder»?

israel-flagg2.jpg

Koranen omtaler «jøder» mange steder. «Jødene» hører til blant de folk som tidligere fikk en åpenbaring (sammen med «nasareerne»; de kristne, og andre). Åpenbaringen som ble gitt til «jødene» (Torah; deler av det gamle testamentet) ble senere endret av «jødene» selv, og er ikke den opprinnelige åpenbaringen.


Monoteisme
Gud valgte de tidligere israelitter* – «Israels barn» – som budbringere for monoteismen; erkjennelsen av at det finne bare én Gud, som skal følges å dyrkes. Dette ble israelittenes oppgave. De ble ikke noe «utvalgt» ut over dette, slik mange har trodd, og fortsatt tror. De er ikke gitt noen «fordel» ved en angivelig tilhørighet til de tidligere patriarker; profeten Abraham og andre. Koranen sier: «De (patriarkene) skal bli dømt ut fra det de har gjort, og dere skal bli dømt ut fra det dere gjør. Dere får ingen fordel ved dem.» (2,134)

Mange «jøder» tror likevel at de skal være «utvalgte», fordi de er «jøder», liksom Abraham skal ha vært «jøde». Men Koranen sier:
Vil dere hevde at Abraham, Ismael, Isak, Jakob og deres etterkommere var «jøder», eller «nasareere» (kristne)? Si: «Vet Allah eller dere best?» (2,140)

Pakten/avtalen
Israelittene skulle bekrefte den ene Gud. Om dette ble det gjort en pakt, eller avtale. Moses ble på israelittenes vegne, pålagt en avtale fra Gud. Koranen sier: «Israelitter! Den høye godtok deres høytidelige løfte om ikke å tjene annet enn Gud, vise godhet mot foreldre, slektninger, foreldreløse og fattige, snakke vennlig til folk, være faste i hengivenhet til Gud og gi av det dere har fått av Gud, til dem som trenger det! (2,83)

Koranen viser til Moses:
Moses, som sa til sitt folk (israelittene): «Husk de goder som Gud har gitt dere! Den høye lot profeter stå fram blant dere og gjorde dere uavhengige og frie. Den høye ga dere det som ikke er blitt gitt til noe annet folk (av goder og åpenbaringer)?». (5,20)

Koranen minner israelittene («jødene») om at det følger en forpliktelse med: «Israelitter! Husk alt godt som Den høye har gitt dere! Oppfyll deres løfte til Den høye! Og Den høye skal oppfylle løftet til dere! Vis ærefrykt for Den høye!» (2,40)

Pakten/avtalen ble brutt
Israelittene («jødene») brøt pakten, og vendte seg bort fra Gud. Koranen sier: «Men dere vendte dere bort, unntatt noen få, og har fortsatt vendt dere bort.» (2,83)

Koranen anfører: «Spør israelittene hvor mange klare budskap som Den høye har gitt dem! Hver den som bytter bort Guds velvilje etter at de først har fått den, skal de vite at Guds gjengjeld er streng.» (2,211)

Israelitter/»jøder» på den gale vei
Israelittene/»jødene» byttet bort Allahs velvilje, alt mens pakten/avtalen ble inngått. De fleste av dem valgte – i stedet for å dyrke Gud/Den høye, å dyrke som guddom, «gullkalven». De lagde en gjenstand, en kalv-figur av gull, og lot gull-figuren bli det de dyrket.

Koranen sier: «Dere har gjort galt mot dere selv (israelitter/»jøder») ved å velge dere gullkalven å dyrke!» (22,54)

Det anføres ikke å ha tatt slutt Koranen sier om israelittene/»jødene» at de har lagt «kjærlighet til gullkalven i sine hjerter». (2,93)

Andre skarpe ord faller mot israelitter/»jøder», de fleste av dem. De skal være «overmodige» og «forherdet» (5,64); spre «forfall på jorden»; (5,64), ta «åkerrente», som de var forbudt, og «urettmessig erholde andres eiendom». (4,160)

Men det er også de som er «på rett vei» (5,66) – som «tror på Gud og Den siste dagen, og lever et rettskaffent liv»; som skal «få sin lønn hos Den høye» og som «verken skal kjenne frykt eller sorg» (5,69).

Ulydighet og avvisning
Det er blant dem (Israelittene/»jødene») – «de som tror». Men de fleste av dem er «forherdet i ulydighet og avvisning». (3,110) Hvor de enn er, skal de møte «skam og vanære», om de ikke «søker seg tilbake til Gud», og «gjenoppretter båndene til sine medmennesker**». (3,112) De skal ikke være til «å stole på». (5,13)

Koranen sier: «Den høye gjorde ikke urett mot dem, men de gjorde urett mot seg selv!» (16,118)

Urett slår tilbake
Egen urett rammer en selv. Koranen sier: «Gå ikke over Den høyes grenser, for at dere ikke skal bli rammet av gjengjeld!» (20,81)

Israelittene/»jødene» gikk over Allahs grenser, og gjengjeld rammet dem! Koranen sier: «De ble slått med skjensel og vanære, og ble avvist av Gud! For de ville ikke erkjenne Den høyes budskap, og de drepte i urett profetene. De fortsatte å trosse Gud, og brøt de grenser Den høye har satt.» (2,61)

De er blitt forestilt «betydelige plager» (7,167) om de fortsetter på den gale vei.

Prøvelser
Koranen sier videre: «Vi har spredt dem blant samfunn i verden. Rettferdige mennesker er det blant dem, og andre som ikke holder mål. Vi har satt dem på prøve ved å gi dem medgang og motgang, for at de skal vende om til et rettskaffent liv.» (7,168)

Og det er vel utfordringen til dem, slik Koranen ser det, om det «rettskafne liv»; i samsvar med Guds plan.


*Israelitter: «Israel» er et annet navn på Jakob, sønn til Isak, og barnebarn til Abraham. «Israelitter» er de som mener at de nedstammer fra Jakob, og således er av “Israels stamme”; Banu Israel. Det gjelder «jødene».

**Dvs. avviser tanken om å være eksklusive.

Dislikes(0)