Samfunnsspørsmål

En folkekirke uten holdning?

fler-ekteskap.jpg

«En folkekirke uten folk?» Det er tittel på en kronikk av Einar Gelius, i VG 6. august. Gelius vil «redde folkekirken», skriver han. Gelius ønsker en kirke som «sier ja til den fargerike kjærligheten», og som «ikke stenger kjærlighetssøkende mennesker ute». Fordi: «Kjærligheten er det største av alt».


Men – ligger det krav i dette med «kjærlighet»? Er kjærlighet et fritt fenomen som kan hylles og fristilles ? i den åpne folkekirkens navn ? eller følges den av ansvar og forpliktelser? ? Som kan trenge noen retningslinjer og veiledninger, for eksempel gitt av en holdningsbasert kirke? Og der flere faktorer trekkes inn, av individuell og samfunnsmessig karakter, om for eksempel hva barn kan trenge, hva gode sosiale relasjoner bør tilsi, og om det verdighet og respekt mennesker imellom kan kreve?

-Slik at Gelius sitt ønske om «fargerik kjærlighet» vel kan være litt vagt?

Det gjelder blant annet «homofiles plass i kirken» (Gelius). Og med det: Likekjønnete ekteskap – skal kirken godta dette? Og hva kan så bli det neste (-for det slutter vel ikke ved det)?

Flere ENGINEr ekteskap
Hvis «kjærlighet» skal legges til grunn, åpnes nye dører når det gjelder ekteskap! En fersk artikkel i storavisa International New Your Times (22. juli) lar oss et øyeblikk kikke inn gjennom dem. Artikkelen er skrevet av William Baude, assisterende jus-professor ved Universitet Chicago.

Baude spør: Når det i lov blir slått fast rett til et likekjønnet ekteskap ? fordi rett til «ekteskap» er det sentrale (og gjerne et «kjærlighetsbasert ekteskap», slik Gelius vel ville si) – blir det ikke da samtidig gitt lovlig rett til et system med «flergifte»? For når det ikke lenger er noen magisk formel knyttet til «motsatt kjønn» i ekteskap, spør Baude, er det da noen magisk formel fortsatt knyttet til tallet «to»?

Baude spør: Blir «polyamorøse» forhold og ekteskap det neste som skal komme? Nei, ikke med det første, skriver han! Men om noen år? I den strid som nå pågår, mener han, gjelder spørsmålet ikke først og fremst kjønn ? men en «grunnleggende rett til å gifte seg». Fremtidige generasjoner vil kunne lese dette dit hen at «polyamorøse» og fleraktige ekteskap da også skal kunne godtas!

Blandete ekteskap
Slike ekteskap vil kunne bli mellom et flertall personer ? og av begge kjønn, skriver Baude, der ikke alle er «strikt heteroseksuelle». Og kanskje kan de ekteskap bli gode for barn, antyder han, med bred omsorg og sterke økonomiske ressurser?

Han skriver: Når vi først har forlatt begrensningene i det historiske ekteskap, mellom to personer av motsatt kjønn med vekt på å bringe frem barn, og ivareta sosial orden – skal vi da kunne vite hva fremtiden vil bringe? Og mitt spørsmål blir: Skal kirken da også stå der?

Det minner en om dette utsagn, fra en person som kom ridende på et esel, og som ble spurt om hvor han skulle, og svarte: «Jeg skal dit eselet går!» Er det da Gelius sin kirke som vi snakker om?

Dislikes(0)